Rådde for legeetikk gir råd til Den norske legeforening i etiske spørsmål.

– Å seie at dette ikkje er eit medisinsk spørsmål, men heller eit politisk eitt blir for lett, seier Aarseth.

Han seier også at dødshjelp strir med dei etiske reglane nedfelt i legeyrket, og viser til paragraf 5 i Etiske reglar for legar som seier at legar ikkje skal utføre dødshjelp.

– Dette er i aller høgaste grad eit spørsmål som gjeld legar.

Skulle likt å vite hvordan det er et medisinsk spørsmål. Etiske regler for leger er jo nettopp etiske og ikke medisinske regler. Spørsmålet om og når det er riktig å gi aktiv dødshjelp er etisk, mens hvorvidt man skal tillate det og støtte opp om det med offentlige midler er politisk.

Medisinske spørsmål som “kan pasienten bli bedre” og “har pasienten så store smerter at de kvalifiserer til aktiv dødshjelp” kommer først etter de etiske og politiske vurderingene er gjort. Og bare hvis man kommer frem til til at at man tillater aktiv dødshjelp gitt visse medisinske forutsetninger.

Men det er et aktuelt spørsmål for leger siden de jobber tett opp mot pasienter som kanskje vil vurdere aktiv dødshjelp. Og jeg forstår dilemmaet med brudd av legeløftet. Som et kompromiss synes jeg man bør se på en reservasjonsrett mot å henvise til aktiv dødshjelp, så sant man sørger for at tjenesten fortsatt er tilgjengelig for de som ønsker den. Og ikke la et mindretalls etiske overbevisninger stå i veien for et tilbud flertallet ønsker å tilby trengende. Det finnes vel leger i Norge som kunne tenke seg å tilby denne tjenesten?